Har du noen gang lidd av second-glove syndrom?
Den følelsen av hurra! når du er ferdig med å strikke den første hansken, som avtar raskt når du begynner på den andre?
Dette er en ekstrem hale av second-glove syndrom, de med en delikat følsomhet vil kanskje slutte å lese her…..
Tidligere gravde jeg rundt i WIP-boksen min (ja, den trenger en boks...som jeg har sagt før, Jeg er IKKE en fullfører...! ) da jeg fant et par hansker som jeg begynte å strikke i september 2016...!
En av dem vakkert fullført, bare endene trenger å veves inn. Den andre en forkrøplet, fingerløs kreasjon som hadde lurt i over 4 ÅR og ventet på at jeg skulle fullføre den!
Kanskje 2021 er hans år? Kanskje det ikke er det….Jeg skal nok gi deg beskjed.
Det er ikke som om jeg egentlig hadde en unnskyldning, jeg har strikket hansker mye i det siste, jeg strikket et par konvertible til pappa til jul og strikket også et par til min andre halvdel.
Jeg har også nettopp begynt å strikke disse bittesmå hanskene til datteren min...må bare håpe at det andre hanskesyndromet ikke slår til igjen!
Selv om det slår til, er jeg ikke sikker på at de noen gang vil bli slitt … hun NEKTER å bruke hansker, selv om hendene hennes er iskalde! Jeg tenkte at kanskje noen hansker som hadde fingrene hennes fri til å fikle med ting, kunne fungere bedre.
Rettssaken vår i går kveld gikk imidlertid ikke bra, den var av igjen innen noen få sekunder. Måtte bare strikke hanske to, så finne noen gaffer-tape for å holde dem på henne!
Så hva med deg? – er du en serieprosjektetter? eller som meg, ender du opp med å la ting være halvferdige?
Hva er det verste tilfellet av second-glove syndrom (eller sokk!) du noen gang har hatt??
TTFN!
